Savner ditt “gamle liv” etter en diagnose: Her er det du trenger

I årevis har jeg grått at jeg ville ha tilbake mitt gamle liv. Jeg lengtet etter den tiden jeg ikke hadde vondt, hadde nok energi til å komme meg gjennom dagen og kunne gjøre alt jeg ville uten å ta hensyn til kroppen min. Smertene startet da jeg var 15 og jeg ville bare gå ut som mine jevnaldrende, handle hele dagen, gjøre morsomme ting, gå på skolen uten å bli hindret. Jeg ville bare være sunn. Jeg ville ha tilbake mitt gamle liv..uten fibromyalgi.Vis innhold   Å savne det «gamle livet» gir mening. Ditt bekymringsløse liv der du ikke trengte å ta hensyn til noe. Selvfølgelig lengter du etter dette. Det faktum at du nå plutselig har smerteplager hver dag og er begrenset i energi er litt av et bytte. Å savne det gamle livet er fornuftig, men så smertefullt. Du kjemper mot fibromyalgi, ute av stand til og vil ikke forstå at dette nå er din virkelighet. På en eller annen måte har du håp: kanskje hvis jeg ignorerer det, vil det gå over av seg selv. Kanskje det er en lege eller terapeut som kan helbrede meg. Du ignorerer klagene dine, fortsetter å krysse grensene dine, nekter å be om hjelp og overanstrenger deg hver dag. Som et resultat opplever du enda mer sinne mot kroppen din, gir enda mer motstand og opplever enda mer tristhet. Hadde det bare vært som den gang.. I stedet for å ta hensyn til klagene dine, fortsetter du som du gjorde. Å ta den nye situasjonen i betraktning er altfor konfronterende, og dessuten kan du nesten ikke forstå at dette er ditt “nye liv”. I henhold til godkjenningsprosessen er det logisk at du lengter etter ditt «gamle liv» og avslår klagene. Slaget er fortsatt for stort, du sørger og gjør ditt beste med alt du har for å gå tilbake til hvordan det var. Dette er hva du trenger nå Å savne ditt gamle liv kan gjøre mye vondt. Det du trenger på dette stadiet er tid. Ta plass til å sørge: gråt, skrik, vær sint… la alt være der og gi alt plass. Men vær også forsiktig med deg selv og ha tro på at dette er en fase du kommer deg gjennom før eller siden. Det er viktig å tillate deg selv på dette stadiet å føle alt du føler. For å uttrykke følelsene dine , for å snakke om det du går gjennom og være mild med deg selv. Det er også litt av et slag at du har mistet ditt «gamle liv» og at det kanskje aldri blir det samme igjen. Dette er noe som tar tid, virkelig gi deg selv tid. Ut av ditt sinne, la tårene renne, slipp alt ut. Dette er viktig for behandlingsprosessen. Så ikke hold tilbake. Ditt nye liv.. vil det noen gang bli vant til? Jeg vil ta deg gjennom denne fasen av akseptprosessen og også snakke om å forme ditt nye liv. Fordi.. vil det noen gang bli vant til å forlate ditt ‘gamle liv’ bak seg? Og i mellomtiden vil du forme ditt “nye liv”? Vil det noen gang bli greit? Vil dette virkelig fungere? Ja. Du kan gjøre dette, og du vil absolutt lykkes. Men det tar tid. Livet mitt nå er fint, hyggelig og jeg nyter det virkelig. Jeg er ikke engang opptatt av “hvordan det var” lenger. Fokuset mitt er helt på hvordan det er nå. Dette er fordi jeg har lært meg å gjenkjenne, akseptere og leve med fibromyalgi og alt som følger med det. Det har ført til at jeg har fått litt mer ro i livet og motstanden har forsvunnet slik at jeg har fått forme mitt ‘nye liv’. Jeg kan i utgangspunktet gjøre hva jeg vil, men noen ganger må jeg ta hensyn til klagene mine. Jeg har lært å lytte til kroppen min uten å gå på akkord med livskvaliteten. Jeg har vært i stand til å forme livet mitt på en måte som jeg virkelig kan nyte. Men hvor jeg ikke alltid krysser grensen min. Ditt “nye liv” kan også være veldig fint. Kanskje forskjellig fra hvordan det var, men det trenger ikke nødvendigvis å være verre. Og det kan være vanskelig å se nå, men jeg håper du kommer til det punktet hvor du tror, hun hadde rett.